13. Han vanner fjellene fra sin høye sal.Jorden mettes med frukten av din gjerning.
14. Du lar gresset spire fram for feetog vekster til nytte for mennesket.Du lar brødet komme fra jorden,
15. vinen gir mennesket glede.Du lar ansiktet skinne av olje,brødet gir mennesket styrke.
16. Herrens trær får slukke tørsten,sedrene på Libanon, som han har plantet.
17. Der bygger fuglene rede,i sypressen har storken sitt hus.
18. De høye fjellene har steinbukken fått,klippene gir grevlingen ly.
19. Han skapte månen til å vise tidene,og solen, som vet når den skal gå ned.
20. Du sender mørke, og natten kommer.Da myldrer de fram, alle dyr i skogen.
21. Unge løver brøler etter bytte,de krever sin føde fra Gud.
22. Solen står opp, de vender tilbakeog legger seg i sine huler.
23. Da går mennesket ut til sin gjerningog arbeider til kvelden kommer.
24. Herre, hvor mange dine gjerninger er!Og alle har du gjort med visdom,jorden er full av det du bærer fram.
25. Her er havet, stort og vidt,med en talløs vrimmel av dyr, både små og store.
26. Der stevner skipene fram,der er Leviatan, som du har skapt til å leke med.
27. Alle venter på deg,at du skal gi dem mat i rett tid.
28. Du gir, og de sanker,du åpner hånden, og de blir mettet med det gode.