1. Velsign Herren, min sjel!Stor er du, Herre, min Gud!Du har kledd deg i høyhet og herlighet.
2. Du svøper lyset om deg som en kappe,du spenner himmelen ut som en teltduk.
3. Han tømrer sine høye saler i vannet.Han gjør skyer til sin vognog farer fram på vindens vinger.
4. Han gjør vindene til sine englerog flammende ild til sine tjenere.
5. Han grunnla jorden på dens søyler,aldri i evighet skal den rokkes.
6. Dypet dekket den som en kappe,vannet sto over fjellene.
7. Da du truet, rømte det,det flyktet for lyden av din torden,
8. over fjell og ned i daler,til stedet du hadde fastsatt.
9. Du satte en grense det ikke går over,det skal aldri mer dekke jorden.
10. Du lar kilder velle fram i daleneså bekker renner mellom fjellene.
11. De gir drikke til alle dyr på marken,ville esler får slukke tørsten.
12. Der finner fuglene under himmelen bolig,de synger mellom greinene.
13. Han vanner fjellene fra sin høye sal.Jorden mettes med frukten av din gjerning.
14. Du lar gresset spire fram for feetog vekster til nytte for mennesket.Du lar brødet komme fra jorden,
15. vinen gir mennesket glede.Du lar ansiktet skinne av olje,brødet gir mennesket styrke.
16. Herrens trær får slukke tørsten,sedrene på Libanon, som han har plantet.
17. Der bygger fuglene rede,i sypressen har storken sitt hus.
18. De høye fjellene har steinbukken fått,klippene gir grevlingen ly.