12. Dagene mine er på hell, skyggene blir lange,jeg visner bort som gress.
13. Men du, Herre, troner til evig tid,navnet ditt varer fra slekt til slekt.
14. Du vil reise deg og være barmhjertig mot Sion,det er tid for å vise henne nåde,timen er kommet.
15. Tjenerne dine elsker steinene i Sion,de lider med henne som ligger i grus.
16. Folkeslag skal frykte Herrens navn,alle jordens konger din herlighet.
17. For Herren vil bygge Sion opp igjenog vise seg i sin herlighet.
18. Han lytter når den nakne ber,han forakter ikke deres bønn.
19. Dette skal skrives ned for den kommende slekt,et nyskapt folk skal prise Herren.
20. Han ser ned fra sin hellige høyde.Fra himmelen ser Herren mot jorden
21. for å høre sukket fra fangene,løse dem som var dømt til døden.
22. Herrens navn skal forkynnes i Sion,hans lov og pris i Jerusalem
23. når folk og riker samler segfor å tjene Herren.
24. Han har brutt ned min styrke på veienog forkortet livet mitt.
25. Jeg sier: Min Gud, ta meg ikke bort midt i livet!Dine år varer i slekt etter slekt.
26. Du grunnla jorden i gammel tid,himmelen er et verk av dine hender.
27. De skal gå til grunne, men du består.De skal slites ut som klær,du skifter dem ut, og de er borte.
28. Men du er den samme,dine år tar aldri slutt.
29. Dine tjeneres barn skal slå seg til ro,deres ætt skal være grunnfestet for ditt ansikt.