1. På den tiden ble kong Hiskia dødssyk. Da kom profeten Jesaja, sønn av Amos, til ham og sa: «Så sier Herren: Få orden på ditt hus, for du skal dø og ikke leve lenger.»
2. Da vendte Hiskia ansiktet mot veggen og ba til Herren.
3. «Å, Herre», sa han, «husk at jeg har vandret trofast og helhjertet for ditt ansikt og har gjort det som er godt i dine øyne.» Og Hiskia gråt høyt.
4. Da kom Herrens ord til Jesaja:
5. «Gå og si til Hiskia: Så sier Herren, din stamfar Davids Gud: Jeg har hørt din bønn og sett dine tårer. Se, jeg legger enda femten år til dine levedager.
6. Jeg skal berge deg og denne byen fra assyrerkongens hånd, og jeg vil forsvare denne byen.
7. Og dette skal du ha til tegn fra Herren på at han vil gjøre det han har sagt:
8. Nå lar jeg skyggen på Ahas' solur gå ti streker tilbake, like langt som den før har gått fram.» Og solen gikk ti streker tilbake, like langt som den før hadde gått fram.
9. Dette skrev Juda-kongen Hiskia etter at han hadde vært syk og var blitt frisk igjen:
10. Jeg sa:Midt i livet må jeg gåtil dødsrikets porter.Der blir jeg voktet påresten av mine år.
11. Jeg sa:Jeg får ikke se Herren, Herren i de levendes land.Jeg får ikke se et menneske merav dem som bor i verden.
12. Min bolig blir brutt ned,tatt bort fra megsom teltet til en gjeter.Jeg ruller sammen mitt livsom en vever,fra renningenskjærer han meg løs.Før dagen blir natt,gjør du ende på meg.
13. Jeg roper om hjelptil morgenen kommer.Som en løve knuser hanalle mine knokler.Før dagen blir natt,gjør du ende på meg.
14. Jeg piper som svalen og trosten,jeg klynker som en due.Hjelpeløs ser jegmot det høye.Herre, jeg er presset,gå god for meg, du!
15. Hva skal jeg si?Han har talt til meg,han har gjort sitt.Bitter til sinns må jeg vandrealle mine år.
16. Herre, ved dette lever de,og ved alt dettelever min ånd.Gjør meg friskog la meg leve!
17. Se, til fred ble det bitre,det som var så bittert for meg.Du har reddet min sjelfra ødeleggelsens grav.For du har kastet alle mine synderbak din rygg.
18. Dødsriket takker deg ikke,døden lovsynger deg ikke,de som har gått i graven,venter ikke på din trofasthet.
19. Den levende,den levende er detsom takker degslik jeg gjør i dag.En far forteller sine barnom din trofasthet.
20. Herren vil frelse meg.La oss spille på harpeforan Herrens husså lenge vi lever.
21. Jesaja sa: «Hent en fikenkake og legg den som plaster på byllen, så blir han frisk!»
22. Da sa Hiskia: «Hva skal jeg ha til tegn på at jeg kan gå opp til Herrens hus?»