1. Herrens ord kom til meg:
2. Menneske, si til fyrsten av Tyros:Så sier Herren Gud:Fordi ditt hjerte er hovmodig,har du sagt: «Jeg er en gud.Jeg sitter på gudetronemidt ute på havet.»Men du er et menneske og ikke en gud,du har gjort hjertet dittlik et gudehjerte.
3. Se, du er visere enn Daniel,ingen hemmelighet er skjult for deg.
4. Med visdom og forstandhar du skaffet deg makt,du har skaffet gull og sølvtil skattkamrene dine.
5. Med stor visdom i handelhar du økt din makt,men hjertet ble hovmodig av makten.
6. Derfor sier Herren Gud:Fordi du gjorde hjertetlik et gudehjerte,
7. sender jeg mot degfremmede, brutale folkeslag.De trekker sverdmot din vakre visdomog vanærer din prakt.
8. De styrter deg i avgrunnen,drept manns død skal du lidemidt ute på havet.
9. Vil du virkelig si «Jeg er gud»ansikt til ansikt med din morder?Men du er menneske og ikke gudi hendene på dine drapsmenn.
10. Uomskåren manns død skal du lidei hendene på fremmede.For jeg har talt,sier Herren Gud.
11. Herrens ord kom til meg:
12. Menneske, stem i en likklage over kongen av Tyros og si til ham:Så sier Herren Gud:Du var et bilde på det fullendte,fylt av visdom,fullkommen i skjønnhet.
13. I Eden, Guds hage, holdt du til.Du var dekket av alle slags dyre steiner:rubin, topas og diamant,krysolitt, onyks og jade,safir, turkis og smaragd.Forgylte kunstverkvar dine trommer og fløyter,gjort i stand for degden dagen du ble skapt.
14. Du var en salvet kjerub, et vern.Jeg innsatte deg,du holdt til på Guds hellige fjell,blant glødende steiner vandret du.
15. Du var hel i din ferdfra den dagen du ble skapt,til det ble funnet urett hos deg.
16. Din store handelfylte deg med vold,og du tok til å synde.Da støtte jeg deg bort fra gudefjelletog gjorde ende på deg,du vokter og kjerubblant glødende steiner.
17. Ditt hjerte ble hovmodigfordi du var vakker,du ødela din visdomog din prakt.Da kastet jeg deg til jorden,jeg stilte deg fram for kongerså de kunne se på deg.
18. Med stor skyldog med urett i handelvanhelliget du dine helligdommer.Jeg sendte ild,og den fortærte deg.Jeg gjorde deg til aske på jordenrett for øynenepå alle som så deg.
19. Alle som kjente degblant folkene, gyser.Et skremsel er du blitt,du er borte for alltid.
20. Herrens ord kom til meg:
21. Menneske, vend deg mot Sidon og tal profetord mot henne.
22. Du skal si:Så sier Herren Gud:Se, jeg kommer over deg, Sidon,og viser min herlighet midt i deg.De skal kjenneat jeg er Herrennår jeg feller dom over byenog der viser at jeg er hellig.
23. Jeg sender pest,blod skal flyte i gatene.Der skal de drepes,falle for sverdsom rettes mot byen fra alle kanter.Da skal de kjenneat jeg er Herren.
24. Til Israels husskal det aldri mer kommetorner som riverog tistler som stikker,fra alle nabofolk som forakter dem.Da skal de kjenneat jeg er Herren Gud.
25. Så sier Herren Gud:Når jeg samler Israels husfra alle folkene som de er spredt blant,da vil jeg gjennom dem vise meg helligfor øynene på folkeslagene.De skal få bo i landet sitt,det som jeg ga min tjener Jakob.
26. Der skal de bo trygt,bygge hus og plante vinmarker.De skal bo trygt når jeg feller domover alle nabofolk som forakter dem.Da skal de kjenneat jeg er Herren deres Gud.