1. Ve de sorgløse på Sionog de trygge på Samarias fjell,de gjeveste av det fremste folkeslaget,de som Israels hus vender seg til.
2. Dra til Kalne og se,gå derfra til Hamat-Rabbaog dra ned til Gat i Filisterland!Er dere bedre enn disse rikene?Har de et større område enn dere?
3. Dere vil jage ulykkesdagen bort,men setter vold i høysetet.
4. De ligger på elfenbensbenkerog strekker seg på divaner,de spiser lam fra saueflokkenog gjøkalver fra buskapen.
5. De skråler til harpespillsom om de var David,og regner instrumentene hans for sine.
6. De drikker vin av offerskålerog smører seg med den fineste olje,men lider ikke under Josefs sammenbrudd.
7. Derfor skal de nå drives i eksil,fremst blant de bortførte.Da blir det slutt på festsamlingeneder de ligger og drar seg.
8. Herren Gud har sverget ved seg selv,sier Herren, hærskarenes Gud:Jeg avskyr Jakobs stolthetog hater borgene der.Jeg utleverer byen og alt som er i den.
9. Er det ti overlevende i et hus, skal de dø.
10. Når en venn eller slektning bærer knoklene ut av huset,spør han den som er innerst i huset:«Er det flere igjen hos deg?»Og han svarer: «Ingen.»Da sier han: «Hysj!»for Herrens navn må ikke nevnes.
11. Se, Herren befaler,han slår det store huset i stykkerog det lille huset i biter.
12. Løper vel hester opp bratte fjellet,pløyer man det med okser?Men dere gjør retten om til giftog rettferds frukt til malurt.
13. Dere gleder dere over Lo-Dabar og sier:«Sannelig, med vår egen kraft tok vi Karnajim.»
14. Se, nå reiser jeg et folkmot deg, Israels hus,sier Herren, hærskarenes Gud.De skal undertrykke derefra Lebo-Hamat til Araba-bekken.