13. Og Herren sa til meg: «Jeg har sett dette folket. Se, for et stivnakket folk det er!
14. Gå fra meg, så jeg kan utrydde dem og utslette deres navn under himmelen. Deg vil jeg gjøre til et sterkere og større folk enn dette.»
15. Så snudde jeg og gikk ned fra fjellet, som sto i flammer. I begge hender hadde jeg de to pakttavlene.
16. Da fikk jeg se at dere hadde syndet mot Herren deres Gud og laget dere en støpt kalv. Dere hadde vært snare til å bøye av fra den veien Herren hadde befalt dere å gå.
17. Jeg grep de to tavlene med begge hender og kastet dem fra meg så de ble knust foran øynene deres.
18. Så falt jeg ned for Herrens ansikt som jeg før hadde gjort. I førti dager og førti netter spiste jeg ikke brød og drakk jeg ikke vann på grunn av all den synd dere hadde begått da dere gjorde det som er ondt i Herrens øyne og gjorde ham rasende.
19. For jeg fryktet at Herren var blitt så brennende harm og vred på dere at han ville utrydde dere. Men Herren hørte min bønn også denne gangen.
20. Selv mot Aron var han så harm at han ville utslette ham. Derfor ba jeg også for Aron den gangen.
21. Og synden dere hadde gjort, kalven, tok jeg og brente opp. Jeg knuste den og malte den til fint støv. Så kastet jeg støvet i bekken som renner ned fra fjellet.
22. Også i Tabera, Massa og Kibrot-Hattaava vakte dere Herrens harme.
23. Og da Herren sendte dere ut fra Kadesj-Barnea og sa at dere skulle dra opp og innta det landet som han hadde gitt dere, da trosset dere det Herren deres Gud hadde sagt. Dere trodde ikke på ham og lyttet ikke til hans røst.
24. Så lenge jeg har kjent dere, har dere gjort opprør mot Herren.
25. Da falt jeg ned for Herrens ansikt og lå der i førti dager og førti netter fordi Herren hadde sagt at han ville utrydde dere.