1. Hør, Israel! Du går i dag over Jordan og drar inn for å drive bort folkeslag som er større og sterkere enn du, for å innta store byer med himmelhøye festningsmurer.
2. Et stort og høyvokst folk er anakittene, som du vet. Du har hørt at det blir sagt: «Hvem kan stå seg mot anakittene?»
3. Men i dag skal du vite at Herren din Gud selv går foran deg, som en fortærende ild. Han vil utrydde dem og underkue dem for deg så du raskt kan drive dem bort og gjøre ende på dem, slik Herren har sagt deg.
4. Når Herren din Gud driver dem ut for deg, så si ikke i ditt hjerte: «Det er på grunn av min rettferdighet at Herren har latt meg komme inn i dette landet og legge det under meg.» Nei, det er fordi de har gjort urett at Herren tar landet fra disse folkeslagene.
5. Det er ikke fordi du er rettferdig og rettskaffen at du får gå inn og legge landet deres under deg. Nei, fordi de har gjort urett tar Herren din Gud landet fra disse folkeslagene, og fordi Herren vil holde det løftet han med ed ga dine fedre, Abraham, Isak og Jakob.
6. Så vit da at det ikke er på grunn av din rettferdighet Herren din Gud lar deg innta dette gode landet, for du er et stivnakket folk.
7. Husk det, og glem aldri hvordan du vakte Herren din Guds harme i ørkenen. Helt fra den dagen du gikk ut av Egypt og til dere kom til dette stedet, har dere stadig gjort opprør mot Herren.
8. Ved Horeb vakte dere Herrens harme. Han ble så harm at han ville gjøre ende på dere.
9. Da jeg gikk opp på fjellet for å ta imot steintavlene, tavlene med pakten Herren hadde sluttet med dere, ble jeg værende på fjellet i førti dager og førti netter, uten å spise brød og uten å drikke vann.
10. Herren ga meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger. På dem sto alle de ord som Herren hadde talt til dere ut av ilden på fjellet den dagen dere var samlet der.