23. Da dere hørte røsten ut av mørket mens fjellet sto i flammer, kom dere til meg, alle stammehøvdingene og de eldste blant dere,
24. og sa: «Se, Herren vår Gud har latt oss se sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut av ilden. I dag har vi sett at mennesker kan høre Gud tale og likevel overleve.
25. Så hvorfor skal vi dø nå? Denne store ilden vil fortære oss. Fortsetter vi å høre på Herren vår Guds røst, kommer vi til å dø.
26. For hvilken skapning har hørt den levende Guds røst tale ut av ilden, slik som vi har gjort, og overlevd?
27. Gå du bort dit og hør hva Herren vår Gud sier! Så kan du fortelle oss alt det Herren vår Gud sier til deg, og vi skal høre det og leve etter det.»
28. Da Herren hørte hva dere sa til meg, sa han: «Jeg har hørt hva dette folket sa til deg. De har rett i alt de sier.
29. Måtte de bare ha et slikt hjerte at de frykter meg og holder alle mine bud så lenge de lever! Da vil det alltid gå godt for dem og barna deres.