7. Hvilket stort folk har vel en gud som er like nær som Herren vår Gud er nær oss hver gang vi kaller på ham?
8. Og hvilket stort folk har vel så rettferdige forskrifter og lover som hele denne loven som jeg legger fram for dere i dag?
9. Ta deg i vare og vokt deg vel så du ikke glemmer det du har sett med egne øyne. Så lenge du lever, skal det aldri forlate ditt hjerte. Du skal fortelle om det til dine barn og barnebarn,
10. om den dagen da du sto for Herren din Guds ansikt ved Horeb, da Herren sa til meg: «Kall sammen folket for meg! Jeg vil la dem høre mine ord, så de kan lære å frykte meg så lenge de lever i landet, og lære det videre til sine barn.»
11. Og dere kom og ble stående ved foten av fjellet, og fjellet brant med flammer som nådde inn i himmelen. Det var mørke, skyer og skodde.
12. Herren talte til dere ut av ilden. Dere hørte lyden av ordene, men så ingen skikkelse. Det var bare en røst.
13. Han kunngjorde sin pakt for dere, som han påla dere å holde, de ti bud som han skrev på to steintavler.
14. Herren påla meg den gangen å lære dere de forskriftene og lovene som dere skal leve etter i det landet dere er på vei til og skal legge under dere.
15. Ta dere vel i akt! Dere så ikke noen skikkelse den dagen Herren talte til dere ut av ilden på Horeb.
16. Derfor må dere ikke gjøre noe så ødeleggende som å lage dere gudebilder av noen skikkelse, ikke noe bilde med form som en mann eller en kvinne,
17. et dyr på jorden, en fugl som flyr under himmelen,
18. et kryp på marken eller en fisk i vannet under jorden.