8. Da Den høyeste ga folkeslagene landog skilte menneskene fra hverandre,satte han grenser mellom folkeneetter tallet på Israels sønner.
9. Herrens del er hans eget folk,Jakob er hans arvelodd.
10. Herren fant ham i ørkenlandet,i den øde og hylende ørkenen.Han vernet ham, tok hånd om hamog voktet ham som sin øyensten.
11. Lik en ørnsom får ungene til å fly fra redetog svever over dem,slik bredte han ut sine vinger,tok ham og bar ham på vingene.
12. Herren alene førte ham,ingen fremmed gud var hos ham.
13. Han lot ham ri fram over landets høyderog lot ham spise av åkerens grøde,suge honning av bergetog olje av den harde klippen,
14. ga ham rømme fra buskapen,melk av småfe og fett av lam,av Basan-værer og bukker,og nyrefettet av hveten.Drueblod drakk du, skummende vin.
15. Jesjurun ble fet og spente bakut;du ble fet og tykk og stinn.Han forkastet Gud, som hadde skapt ham,og viste forakt for sin frelsende klippe.
16. De gjorde ham sjalu med fremmede guder,gjorde ham rasende med det avskyelige.