37. Så spør han: Hvor er nå deres guder,klippen som de søkte tilflukt hos,
38. de som spiste fettet av deres slaktofferog drakk vinen fra drikkofferet?La dem reise seg og hjelpe dere,la dem gi dere ly og vern!
39. Se nå, jeg er Han!Det finnes ingen annen gud enn jeg.Jeg tar liv og gir liv,jeg sårer og jeg helbreder,og ingen kan berge noe ut av min hånd.
40. Jeg løfter hånden mot himmelenog sier: Så sant jeg lever til evig tid,
41. når jeg kvesser mitt lynende sverdog rekker hånden ut til dom,tar jeg hevn over motstanderne mineog gjengjelder dem som hater meg.
42. Jeg gjør mine piler drukne av blod,blodet av falne og fanger,og lar mitt sverd fortære kjøtt,hoder av fiendens høvdinger.
43. Pris hans folk, dere folkeslag,for han hevner sine tjeneres blod.Han tar hevn over fiendeneog gjør soning for sitt land og folk.
44. Moses kom og sa fram hele denne sangen, han og Josva, Nuns sønn, mens folket hørte på.
45. Da Moses var ferdig med å si fram alle disse ordene for hele Israel,
46. sa han: «Legg dere nå på hjertet alle de ord som jeg i dag har talt til advarsel for dere. Og gi barna påbud om at de skal holde hvert ord i denne loven og leve etter dem.
47. For dette er ikke tomme ord for dere, men selve livet. Ved disse ordene skal dere leve lenge i det landet dere skal innta når dere går over Jordan.»
48. Samme dagen sa Herren til Moses:
49. «Gå opp på Abarim-fjellet, på fjellet Nebo som ligger i Moab, rett imot Jeriko. Se ut over Kanaan, det landet jeg vil gi israelittene til eie.
50. Og du skal dø på fjellet der du går opp, og bli forent med ditt folk, slik som din bror Aron døde på fjellet Hor og ble forent med sitt folk.