22. For i min harme har jeg tent en ild,den brenner helt til dødsrikets dyp.Den fortærer jorden og dens grødeog setter fjellenes grunnvoll i brann.
23. Jeg hoper opp ulykker over demog bruker alle mine piler mot dem.
24. Kraftløse blir de av sult,de tæres av pest og farlig sott.Så sender jeg mot dem villdyr med skarpe tennerog giftige ormer som kryper i støvet.
25. Ute gjør sverdet barnløs,inne dreper redselenbåde ung gutt og jente,spedbarn og gråhåret mann.
26. Jeg tenkte: «Jeg skal knuse dem,utslette deres minne blant mennesker.»
27. Men jeg fryktet at fiendene skulle krenke meg,at motstanderne deres ville misforstå detog si: «Vår egen hånd er løftet,det var ikke Herren som gjorde alt dette.»
28. De er et folk uten råd som duger,og de har ingen innsikt.
29. Var de vise, skjønte de detteog innså hvordan det går dem til slutt.
30. Hvordan kan en mann forfølge tusenog to slå ti tusen på flukt,hvis ikke deres klippe har solgt dem,hvis ikke Herren har oppgitt dem?
31. For deres klippe er ikke som vår,det kan våre fiender dømme om.
32. For deres vinstokk stammer fra Sodomaog fra terrassene i Gomorra.Deres druer er giftige,drueklasene beske.
33. Slangegift er vinen deres,grufull gift fra ormer.
34. Men alt dette er gjemt hos meg,forseglet i mitt forrådskammer
35. til dagen som kommer med hevn og gjengjeld,den tid da de blir ustø på foten.Ja, ulykkesdagen nærmer seg,det som venter dem, kommer snart.
36. Men Herren vil skaffe sitt folk rettog ha medfølelse med sine tjenere,for han ser at deres makt er borte,det er ute med både fange og fri.
37. Så spør han: Hvor er nå deres guder,klippen som de søkte tilflukt hos,