15. Da viste Herren seg i teltet i en skysøyle, og skysøylen ble stående ved døren til teltet.
16. Herren sa til Moses: Se, du skal snart gå til hvile hos dine fedre. Da kommer dette folket til å drive hor med fremmede guder i det landet de er kommet inn i. De kommer til å forlate meg og bryte den pakten jeg har sluttet med dem.
17. Da, når det skjer, skal min harme flamme opp mot dem. Jeg vil forlate dem og skjule ansiktet for dem, og de skal bli fortært. Mange ulykker og stor nød skal ramme dem. Den dagen skal de si: «Når disse ulykkene rammer meg, er det vel fordi min Gud ikke er med meg.»
18. Men fordi de har gjort så mye ondt, vil jeg på den dagen fullstendig skjule ansiktet for dem; for de har vendt seg til andre guder.
19. Skriv nå ned denne sangen, og la israelittene lære den! Legg sangen i deres munn, og la den være mitt vitne mot israelittene.
20. Nå fører jeg dem inn i det landet som jeg med ed lovet deres fedre, et land som flyter av melk og honning. Men når de har spist seg mette og er blitt fete, vil de vende seg til andre guder og dyrke dem. De vil forakte meg og bryte min pakt.
21. Når da mange ulykker og stor nød rammer dem, skal denne sangen stå som vitne foran dem, for deres etterkommere skal ha den på leppene og ikke glemme den. For jeg vet hvilke tanker som rører seg i dem allerede nå, før jeg fører dem inn i det landet som jeg lovet dem med ed.
22. Samme dagen skrev Moses ned denne sangen og lot israelittene lære den.
23. Herren ga Josva, Nuns sønn, dette påbudet: «Vær modig og sterk! Det er du som skal føre israelittene inn i det landet jeg med ed har lovet dem. Jeg skal være med deg.»