32. Likevel trodde dere ikke på Herren deres Gud,
33. han som gikk foran dere på veien for å finne leirplass til dere, om natten i en ild og om dagen i en sky, for å vise dere den veien dere skulle gå.
34. Da Herren hørte hva dere sa, ble han harm og sverget:
35. «Ikke en eneste av denne onde slekt skal få se det gode landet som jeg med ed lovet å gi deres fedre,
36. bare Kaleb, sønn av Jefunne; han skal få se det. Til Kaleb og hans barn vil jeg gi det landet som han har satt sin fot på, fordi han trofast holdt seg til Herren.»
37. For deres skyld ble Herren harm på meg også. Han sa: «Heller ikke du skal få komme inn dit.
38. Men Josva, Nuns sønn, som er din tjener, skal få komme inn. Gjør ham sterk, for han skal gjøre landet til Israels eiendom.
39. Småbarna som dere trodde ville bli tatt som krigsbytte, og de barna som ennå ikke vet forskjell på godt og ondt, de skal komme inn i landet. Jeg gir det til dem, og de skal innta det.
40. Men dere må snu og gå ut i ørkenen, i retning av Sivsjøen.»
41. Da svarte dere meg: «Vi har syndet mot Herren. Nå vil vi dra opp og kjempe, som Herren vår Gud har befalt oss.» Dere spente på dere våpen, alle som en, og gjorde dere klare til å dra opp i fjellandet.