16. Så kommer det altså ikke an på den som vil eller anstrenger seg, men på Gud som viser miskunn.
17. For Skriften sier til farao: Jeg lot deg stå fram for å vise min makt på deg og for å la mitt navn bli forkynt over hele jorden.
18. Altså viser han miskunn mot den han vil, og forherder den han vil.
19. Da vil du vel innvende: «Hva har han da å bebreide oss? Hvem kan da stå imot hans vilje?»
20. Men hvem er du, menneske, som tar til gjenmæle mot Gud? Kan det som er formet, si til ham som formet det: «Hvorfor gjorde du meg slik?»
21. Er ikke pottemakeren herre over leiren, så han av det samme materiale kan lage både et fint og et simpelt kar?
22. Og enda Gud ville vise sin vrede og kunngjøre sin makt, har han tålmodig båret over med de kar som var under vreden, de som var laget for å gå til grunne.
23. Han gjorde det for å kunngjøre hvor rik hans herlighet er for de kar som han ville vise miskunn, og som var gjort ferdige for herligheten.
24. Også oss har han kalt til å være slike kar, ikke bare blant jødene, men også blant de andre folk.
25. Slik sier han det hos Hosea:Dem som ikke er mitt folk,vil jeg kalle mitt folk,og henne jeg ikke elsket,vil jeg kalle min elskede.
26. Og på samme sted ¬hvor det ble sagt til dem:Dere er ikke mitt folk,der skal de bli kalt ¬den levende Guds barn.
27. Og Jesaja roper ut over Israel:Om Israel var så tallrikt ¬som havets sand,skal bare en rest bli frelst.
28. Det Herren har sagt, ¬skal han gjøre på jorden;han begrenser, ¬men fullfører det.
29. Og som Jesaja før har sagt:Hadde ikke Herren, ¬Allhærs Gud,latt en ætt bli igjen for oss,da var vi blitt som Sodoma,da lignet vi Gomorra.
30. Hva skal vi da si? Jo, hedningene som ikke strevde etter å få rettferdighet, de har vunnet rettferdighet, det vil si rettferdigheten av tro.
31. Israel strakte seg etter loven med dens rettferdighet, men de nådde ikke opp til loven.
32. Hvorfor ikke? Fordi de holdt seg til gjerninger, ikke til tro. De støtte mot snublesteinen,