5. Men dersom vår urett bare fremhever Guds rettferdighet, hva skal vi da si? Er det ikke, menneskelig talt, urettferdig av Gud å la vreden ramme oss?
6. Slett ikke! Hvordan skulle Gud ellers kunne dømme verden?
7. Men dersom min løgn enda klarere viser at Gud taler sant, og dette blir til hans ære, hvorfor skal jeg da dømmes som en synder?
8. Skal vi ikke da like godt gjøre det onde så det gode kan komme? Det er noen som håner oss og sier at det er dette vi lærer. De skal få den dom de fortjener.
9. Hva skal vi da si til dette? Står saken bedre for oss jøder enn for andre? Nei, på ingen måte! Vi har jo allerede anklaget både jøder og grekere for at de alle er under syndens makt.
10. For det står skrevet:Det finnes ikke én som er ¬rettferdig,ikke en eneste.
11. Det finnes ikke én som er ¬forstandig,ikke én som søker Gud.
12. Alle er kommet på avveier,alle er fordervet,det finnes ikke én ¬som gjør det gode,ikke en eneste.
13. Deres strupe er ¬som en åpen grav,de har falske ord på tungen,under leppene har de ¬ormegift,
14. i munnen forbannelser ¬og harde ord.
15. De er raske på foten ¬når de vil utøse blod,
16. ødeleggelse og elendighet ¬følger i deres spor.
17. Fredens vei kjenner de ikke,
18. og frykt for Gud vet de ikke av.
19. Vi vet at alt det som loven sier, gjelder dem som har loven, for at hver munn skal tie og hele verden stå skyldig for Gud.
20. Ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne.