12. Alle er kommet på avveier,alle er fordervet,det finnes ikke én ¬som gjør det gode,ikke en eneste.
13. Deres strupe er ¬som en åpen grav,de har falske ord på tungen,under leppene har de ¬ormegift,
14. i munnen forbannelser ¬og harde ord.
15. De er raske på foten ¬når de vil utøse blod,
16. ødeleggelse og elendighet ¬følger i deres spor.
17. Fredens vei kjenner de ikke,
18. og frykt for Gud vet de ikke av.
19. Vi vet at alt det som loven sier, gjelder dem som har loven, for at hver munn skal tie og hele verden stå skyldig for Gud.
20. Ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever. Ved loven lærer vi synden å kjenne.
21. Men nå er Guds rettferdighet blitt åpenbart uavhengig av loven. Om den vitner loven og profetene.
22. Dette er Guds rettferdighet som gis ved troen på Jesus Kristus, til alle som tror. Her er det ingen forskjell,
23. for alle har syndet, og de har ingen del i Guds herlighet.
24. Men ufortjent og av hans nåde blir de erklært rettferdige på grunn av forløsningen i Kristus Jesus.
25. Ham har Gud stilt synlig fram for at han ved sitt eget blod skulle være et sonoffer – for dem som tror. Slik ville Gud vise sin rettferdighet. For tidligere hadde han i sitt tålmod båret over med de syndene som var begått.
26. Men i vår tid ville han vise sin rettferdighet, både at han selv er rettferdig, og at han erklærer den rettferdig som tror på Jesus.