29. For Gud angrer ikke sine nådegaver og sin utvelgelse.
30. Dere var en gang ulydige mot Gud, men nå har dere fått miskunn, fordi de andre var ulydige.
31. På samme måte har de nå vært ulydige, men den miskunn dere har fått, skal føre til at de nå får miskunn.
32. Gud la alle under ulydigheten for å kunne miskunne seg over alle.
33. Å, dyp av rikdomog visdom og innsikt hos Gud!Hvor uransakelige ¬hans dommer er,og hvor ufattelige hans veier!
34. Hvem kjente Herrens tanke,eller hvem var hans rådgiver?
35. Hvem gav ham noe først,så han skulle få vederlag?
36. Fra ham og ved ham og til ham ¬er alle ting.Ham være ære i evighet! ¬Amen.