29. Med en gang stanset blødningen, og hun merket at hun var blitt helbredet for plagen.
30. I det samme kjente Jesus at en kraft gikk ut fra ham, og han snudde seg i folkemengden og sa: «Hvem rørte ved klærne mine?»
31. Disiplene sa: «Du ser hvordan folk trenger seg på deg, og så spør du hvem som rørte ved deg.»
32. Men Jesus så seg omkring for å få øye på den som hadde gjort det.
33. Kvinnen skalv av frykt, for hun visste hva som var skjedd med henne, og hun kom og falt ned for ham og fortalte ham alt som det var.
34. Da sa han til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå bort med fred; du skal være fri for din plage.»
35. Mens han ennå talte, kom det folk fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Hvorfor bryr du mesteren lenger?»
36. Jesus hørte det som ble sagt, og sa til synagogeforstanderen: «Frykt ikke, bare tro!»
37. Nå lot han ingen andre følge med enn Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.
38. Da de kom til synagogeforstanderens hus, og han så alt oppstyret og folk som gråt og jamret seg,
39. gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor larmer og gråter dere? Barnet er ikke dødt; hun sover.»
40. De bare lo av ham. Men han drev alle ut og tok med seg barnets far og mor og dem som var med ham, og gikk inn der barnet lå.
41. Så tok han barnet i hånden og sa: «Talita kumi!» Det betyr: «Pike, jeg sier deg: Stå opp!»