18. Da han gikk i båten, bad han som hadde vært besatt, om å få være med ham.
19. Jesus gav ham ikke lov, men sa: «Gå hjem til dine, og fortell dem alt det Herren har gjort mot deg, og at han har vært barmhjertig mot deg.»
20. Men han gikk av sted og begynte å gjøre kjent i Dekapolis hvor store ting Jesus hadde gjort for ham. Og alle undret seg.
21. Jesus drog igjen med båten over til den andre siden, og der samlet det seg en stor mengde om ham. Han holdt til ved sjøen,
22. og da kom en av synagogeforstanderne, som hette Jairus. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned for hans føtter
23. og bønnfalt ham: «Min lille datter holder på å dø. Kom og legg hendene på henne, så blir hun frisk og får leve.»
24. Jesus gikk med ham, fulgt av en stor flokk som trengte seg inn på ham.
25. Nå var det en kvinne der som hadde hatt blødninger i tolv år.
26. Hun hadde vært behandlet av mange leger og lidd mye, og alt hun eide, hadde hun brukt uten å bli hjulpet; det var heller blitt verre med henne.
27. Hun hadde hørt om Jesus, og nå kom hun gjennom mengden og rørte ved kappen hans bakfra.
28. For hun tenkte: «Om jeg så bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.»
29. Med en gang stanset blødningen, og hun merket at hun var blitt helbredet for plagen.
30. I det samme kjente Jesus at en kraft gikk ut fra ham, og han snudde seg i folkemengden og sa: «Hvem rørte ved klærne mine?»
31. Disiplene sa: «Du ser hvordan folk trenger seg på deg, og så spør du hvem som rørte ved deg.»