11. Når de urene ånder så ham, kastet de seg ned for ham og ropte: «Du er Guds Sønn!»
12. Men han bød dem strengt at de ikke måtte gjøre ham kjent.
13. Så gikk han opp i fjellet. Han kalte til seg dem han ville, og de kom til ham.
14. Han innsatte tolv som skulle være med ham, og som han ville sende ut. De skulle forkynne
15. og ha makt til å drive ut de onde ånder.
16. Han innsatte de tolv; det var Simon, som han gav navnet Peter,
17. Jakob, sønn av Sebedeus, og hans bror Johannes – disse to kalte han Boanerges, som betyr tordensønner –
18. og Andreas, Filip og Bartolomeus, Matteus, Tomas og Jakob, sønn av Alfeus, Taddeus og Simon Kananeus,
19. og Judas Iskariot, han som forrådte ham.
20. Da han kom hjem, strømmet folk sammen igjen, så Jesus og disiplene ikke engang rakk å få seg mat.
21. Da hans nærmeste hørte det, gikk de av sted for å hente ham; for de sa: «Han er helt fra seg.»
22. Men de skriftlærde som var kommet fra Jerusalem, sa: «Han er besatt av Beelsebul! Det er med hjelp fra høvdingen over de onde ånder han driver de onde ånder ut!»
23. Da kalte han dem til seg og svarte dem med noen bilder: «Hvordan kan Satan drive ut Satan?
24. Er et rike i strid med seg selv, kan det ikke bli stående,
25. og kommer et hjem i strid med seg selv, kan det ikke bli stående.
26. Dersom Satan har reist seg mot seg selv og er kommet i strid med seg selv, kan han ikke bli stående; da er det ute med ham.
27. Men ingen kan gå inn i den sterkes hus og røve det han eier, uten at han først har bundet den sterke. Da kan han plyndre huset hans.