6. De svarte som Jesus hadde sagt; da fikk de gå med den.
7. Så førte de folen til Jesus og la kappene sine på den, og han satte seg opp.
8. Mange bredte kappene sine ut over veien, andre skar løvgrener på markene omkring og strødde på veien.
9. Og de som gikk foran og de som fulgte etter, ropte:Hosianna!Velsignet være han ¬som kommer, i Herrens navn!
10. Velsignet være vår far ¬Davids rike som kommer!Hosianna i det høyeste!
11. Han kom inn i Jerusalem og gikk inn på tempelplassen. Der så han seg omkring overalt, men da det allerede var blitt langt på dag, drog han ut til Betania sammen med de tolv.
12. Neste dag, da de gikk fra Betania, ble Jesus sulten.
13. Langt borte så han et fikentre med løv, og han gikk for å se om han kunne finne frukt på det. Men da han kom bort til det, fant han ikke annet enn blad; for det var ikke tiden for fikener.
14. Han sa til treet: «Aldri mer skal noen spise frukt av deg.» Dette hørte disiplene.
15. Da de kom til Jerusalem, gikk Jesus inn på tempelplassen og gav seg til å jage ut dem som solgte og kjøpte der. Han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker,
16. og han gav ingen lov til å bære noe over tempelplassen.
17. Og han lærte dem: «Er det ikke skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus for alle folkeslag? Men dere har gjort det til en røverhule.»
18. Overprestene og de skriftlærde fikk høre dette, og de prøvde da å finne en utvei til å få ryddet ham av veien. For de fryktet ham, fordi folket var grepet av hans lære.
19. Da det ble kveld, gikk Jesus og disiplene ut av byen.
20. Tidlig neste morgen gikk de forbi fikentreet og fikk se at det var visnet fra roten av.
21. Peter husket det som hadde hendt, og sa til Jesus: «Rabbi, se! Fikentreet som du forbannet, er visnet.»
22. Men Jesus svarte dem: «Ha tro til Gud!