24. Disiplene ble forferdet over Jesu ord. Men han sa igjen: «Barn, hvor vanskelig det er for dem som stoler på sin rikdom, å komme inn i Guds rike.
25. Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.»
26. Da ble de enda mer forskrekket og sa til hverandre: «Hvem kan da bli frelst?»
27. Jesus så på dem og sa: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. Alt er mulig for Gud.»
28. Da tok Peter til orde og sa: «Hva så med oss? Vi har forlatt alt og fulgt deg.»
29. Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier dere: Enhver som har forlatt hus eller brødre eller søstre eller mor eller far eller barn eller åkrer for min skyld og for evangeliets skyld,
30. skal få hundre ganger så mye igjen: her i tiden hus, brødre, søstre, mødre, barn og åkrer – men også forfølgelser – og i den kommende verden evig liv.
31. Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste skal bli de første.»
32. De var nå på vei opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. Disiplene var oppskaket, og de som fulgte med, var redde. Da tok han på ny de tolv til side og begynte å tale om det som skulle hende ham:
33. «Se, vi drar opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og utlevere ham til hedningene,
34. og de skal håne ham og spytte på ham, piske ham og slå ham i hjel. Og tre dager etter skal han oppstå.»
35. Jakob og Johannes, Sebedeus-sønnene, kom til ham og sa: «Mester, det er noe vi vil be deg gjøre for oss.»
36. «Hva er det jeg skal gjøre for dere?» spurte han.