23. Nå var det i synagogen deres en mann som var besatt av en uren ånd. Han satte i å rope:
24. «Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige!»
25. Men Jesus talte strengt til ånden og sa: «Ti stille, og far ut av ham!»
26. Og den urene ånd rev og slet i mannen, skrek høyt og fór ut av ham.
27. Alle ble forferdet og spurte hverandre: «Hva er dette? En ny lære med makt og myndighet! Han befaler til og med de urene ånder, og de adlyder ham.»
28. Og ryktet om ham kom snart ut overalt i hele Galilea.
29. Fra synagogen gikk de hjem til Simon og Andreas; Jakob og Johannes fulgte med.
30. Her lå Simons svigermor til sengs med feber, og de fortalte det straks til Jesus.
31. Han gikk bort til henne, grep henne i hånden og reiste henne opp. Feberen slapp henne, og hun stelte for dem.
32. Da det ble kveld og solen var gått ned, brakte de til ham alle de syke og besatte,
33. og hele byen var samlet utenfor døren.
34. Han helbredet mange som led av forskjellige sykdommer, og drev ut mange onde ånder. Men han tillot ikke de onde ånder å si noe, for de visste hvem han var.
35. Tidlig neste morgen, mens det ennå var helt mørkt, stod han opp og gikk ut til et ensomt sted og bad der.
36. Men Simon og de andre skyndte seg etter,
37. og da de fant ham, sa de: «Alle leter etter deg!»