44. «Merk dere det jeg nå sier: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender.»
45. Dette skjønte de ikke; det var skjult for dem, så de ikke kunne fatte det. Og de våget ikke å spørre ham om det han hadde sagt.
46. Disiplene begynte å tenke på hvem som vel var den største av dem.
47. Men Jesus skjønte hva for tanker de bar på. Han tok et lite barn og stilte det ved siden av seg
48. og sa til dem: «Den som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg. Og den som tar imot meg, tar imot ham som har sendt meg. For den som er den minste av dere alle, han er stor.»
49. Da grep Johannes ordet: «Mester, vi så en mann drive ut onde ånder i ditt navn, og vi forsøkte å hindre ham, siden han ikke er i følge med oss.»
50. Men Jesus svarte: «Dere skal ikke hindre ham! For den som ikke er mot dere, er med dere.»
51. Da det led mot den tid da Jesus skulle tas opp til himmelen, vendte han sitt ansikt mot Jerusalem for å dra dit opp.
52. Han sendte bud foran seg, og de drog av sted og gikk inn i en samaritansk landsby for å skaffe ham husly.
53. Men der ville de ikke ta imot ham, fordi han var på vei til Jerusalem.
54. Da disiplene Jakob og Johannes fikk høre dette, sa de: «Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem, slik som Elia gjorde?»
55. Men han snudde seg og talte strengt til dem. «Dere vet ikke hva ånd dere er av,» sa han. «For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse.»
56. Så fortsatte de til en annen landsby.
57. Mens de var underveis, var det en som sa til ham: «Jeg vil følge deg hvor du så går.»