26. For den som skammer seg over meg og mine ord, ham skal også Menneskesønnen skamme seg over når han kommer i sin Fars og de hellige englers herlighet.
27. Sannelig, jeg sier dere: Noen av dem som står her, skal ikke smake døden før de ser Guds rike.»
28. Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp i fjellet for å be.
29. Og mens han bad, ble hans ansikt helt forandret, og hans klær ble blendende hvite.
30. Med ett stod det to menn og samtalte med ham; det var Moses og Elia.
31. De viste seg i herlighet og talte med ham om den avslutning hans liv skulle få i Jerusalem.
32. Peter og de andre hadde falt i dyp søvn. Nå våknet de og fikk se hans herlighet og de to menn som stod sammen med ham.
33. Da mennene skulle skilles fra ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, en til deg, en til Moses og en til Elia» – han visste ikke selv hva han sa.
34. Og mens han talte, kom det en sky og skygget over dem, og de ble forferdet da de kom inn i skyen.
35. Og det lød en røst fra skyen: «Dette er min Sønn, den utvalgte. Hør ham!»
36. Etter at røsten hadde lydt, var det ingen andre å se enn Jesus. Disiplene tidde med dette og sa den gang ingenting til noen om det de hadde sett.
37. Neste dag, da de gikk ned fra fjellet, kom en stor folkemengde i møte med ham.
38. Da var det en i flokken som ropte: «Mester, jeg ber deg: Ta deg av sønnen min, min eneste sønn!
39. Rett som det er, griper en ånd ham. Den setter i et skrik og river og sliter i ham så han fråder; den tar nesten livet av ham, før den endelig slipper ham.
40. Jeg bad disiplene dine drive den ut, men de var ikke i stand til det.»
41. Da sa Jesus: «Du vantro og vrange slekt! Hvor lenge skal jeg være hos dere og holde ut med dere? Før sønnen din hit!»
42. Men før gutten var kommet fram til Jesus, kastet den onde ånd ham over ende og rev og slet i ham. Da truet Jesus den urene ånd og gjorde gutten frisk, og gav ham så tilbake til faren.
43. Og alle var overveldet av Guds storhet.Mens alle undret seg over det han gjorde, sa han til disiplene:
44. «Merk dere det jeg nå sier: Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender.»
45. Dette skjønte de ikke; det var skjult for dem, så de ikke kunne fatte det. Og de våget ikke å spørre ham om det han hadde sagt.