45. Da spurte Jesus: «Hvem var det som rørte ved meg?» Men ingen ville være ved det. Peter sa da: «Mester, folk trykker og trenger seg inn på deg fra alle kanter.»
46. Men Jesus sa: «Det var noen som rørte ved meg, for jeg kjente at en kraft gikk ut fra meg.»
47. Da kvinnen skjønte at det ikke kunne skjules, kom hun skjelvende fram. Hun kastet seg ned for ham og fortalte, så alle hørte på, hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun var blitt frisk igjen med det samme.
48. Da sa Jesus til henne: «Datter, din tro har frelst deg. Gå bort med fred!»
49. Mens han ennå talte, kom det en fra synagogeforstanderens hus og sa: «Din datter er død. Bry ikke mesteren lenger!»
50. Jesus hørte det og sa til faren: «Frykt ikke, bare tro, så skal hun bli reddet.»
51. Da han var kommet fram til huset, lot han ingen andre bli med inn enn Peter, Johannes og Jakob, foruten pikens far og mor.
52. Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: «Gråt ikke! Hun er ikke død; hun sover.»
53. De bare lo av ham, for de visste at hun var død.
54. Men han tok henne i hånden og ropte: «Barn, stå opp!»
55. Da vendte livet tilbake, og med en gang reiste hun seg opp. Og han bød dem gi henne noe å spise.
56. Hennes foreldre ble ute av seg av undring, men Jesus forbød dem å fortelle noen det som hadde hendt.