26. Nå kom de inn til Gerasener-landet, som ligger rett overfor Galilea.
27. Da han steg i land, kom det imot ham en mann der fra byen; han var besatt av onde ånder. I lengre tid hadde han ikke hatt klær på kroppen, og han bodde ikke i hus, men holdt til i gravhulene.
28. Da han fikk se Jesus, satte han i å rope, kastet seg ned for ham og skrek høyt: «Jesus, hva har du med meg å gjøre, du Sønn av Den Høyeste Gud? Jeg ber deg: Pin meg ikke!»
29. For Jesus hadde befalt den urene ånd å fare ut av mannen. Den hadde lenge hatt ham i sin makt. Ofte hadde de bundet ham med lenker og fotjern og holdt vakt over ham, men han hadde sprengt lenkene og var blitt drevet ut i ødemarken av den onde ånd.
30. Jesus spurte ham: «Hva er ditt navn?» «Legion,» svarte han, for det var mange onde ånder som var fart inn i ham.
31. Og de bad Jesus at han ikke måtte sende dem ned i avgrunnen.
32. Nå gikk det en stor svineflokk og beitet der ved fjellet, og de onde åndene bad om å få fare inn i dem. Det gav han dem lov til.
33. Da fór de onde åndene ut av mannen og inn i svinene, og hele flokken satte utfor stupet og ned i sjøen og druknet.
34. Men da gjeterne så det som hadde hendt, løp de av sted og fortalte det i byen og grendene omkring.
35. Og folk drog ut for å se hva som hadde hendt. Da de kom fram til Jesus, fant de mannen som de onde ånder var fart ut av; han satt ved Jesu føtter, påkledd og ved sans og samling. Da ble de forferdet.
36. Men de som hadde sett på, fortalte hvordan den besatte var blitt frisk igjen.
37. Alle gerasenerne og de andre fra landet der omkring bad ham da dra bort derfra, for de var grepet av stor redsel. Og Jesus gikk i båten og vendte tilbake.
38. Mannen som de onde ånder var fart ut av, bad om å få være med ham. Men Jesus sendte ham bort og sa: