11. Lignelsen skal tydes slik: Såkornet er Guds ord.
12. De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra deres hjerte, for at de ikke skal tro og bli frelst.
13. De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men de har ingen rot og tror bare en tid; når de blir satt på prøve, faller de fra.
14. Det som falt blant tornebusker, er de som nok hører ordet, men på sin vei gjennom livet kveles de av bekymringer og rikdom og nytelser, så de ikke bærer fullmoden frukt.
15. Men det i den gode jord, det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de holder ut og bærer frukt.
16. Ingen tenner et lys og gjemmer det under et kar eller setter det under en seng; nei, en setter det i en stake, så de som kommer inn, kan se lyset.
17. For ingen ting er skjult uten at det skal fram, ingen ting er gjemt uten at det skal bli kjent og komme for dagen.
18. Pass derfor på hvordan dere hører! For den som har, han skal få. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han tror han har.»
19. Hans mor og hans brødre kom for å treffe ham; men de slapp ikke fram for folkemengden.
20. Da sa noen til ham: «Din mor og dine brødre står utenfor og vil gjerne snakke med deg.»
21. Men han svarte: «Min mor og mine søsken, det er de som hører Guds ord og gjør etter det.»
22. En dag gikk han ut i en båt sammen med disiplene og sa til dem: «La oss sette over til den andre siden av sjøen.» De la ut,
23. og mens de seilte, falt han i søvn. Da kom det en virvelvind kastende over sjøen, båten begynte å fylles med vann, og de var i stor fare.
24. De gikk da bort og vekket ham og sa: «Mester, mester, vi går under!» Da reiste han seg og truet vinden og bølgene, så de la seg, og det ble blikk stille.
25. Han sa til dem: «Hvor er deres tro?» Men de var grepet av frykt og undring og sa til hverandre: «Hvem er han? Han befaler både vind og sjø, og de adlyder ham.»
26. Nå kom de inn til Gerasener-landet, som ligger rett overfor Galilea.
27. Da han steg i land, kom det imot ham en mann der fra byen; han var besatt av onde ånder. I lengre tid hadde han ikke hatt klær på kroppen, og han bodde ikke i hus, men holdt til i gravhulene.
28. Da han fikk se Jesus, satte han i å rope, kastet seg ned for ham og skrek høyt: «Jesus, hva har du med meg å gjøre, du Sønn av Den Høyeste Gud? Jeg ber deg: Pin meg ikke!»
29. For Jesus hadde befalt den urene ånd å fare ut av mannen. Den hadde lenge hatt ham i sin makt. Ofte hadde de bundet ham med lenker og fotjern og holdt vakt over ham, men han hadde sprengt lenkene og var blitt drevet ut i ødemarken av den onde ånd.