3. Da han fikk høre om Jesus, sendte han noen jøder som var medlemmer av byrådet, til ham for å be ham komme og redde tjenerens liv.
4. De kom til Jesus og bad ham inntrengende om det. «Han er vel verd at du gjør dette for ham,» sa de,
5. «for han er en venn av vårt folk, og det er han som har bygd synagogen for oss.»
6. Jesus gikk da med dem.Men da han nærmet seg huset, sendte offiseren noen av sine venner til ham med bud: «Herre, gjør deg ikke mer bry! Jeg er ikke verdig til at du kommer inn i mitt hus
7. – derfor våget jeg heller ikke selv å komme til deg. Men si bare et ord, så vil gutten bli frisk.
8. For jeg står selv under kommando, men har også soldater under meg. Sier jeg til en av dem: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.»
9. Jesus undret seg da han hørte dette, og han vendte seg til mengden som fulgte ham og sa: «Det sier jeg dere: Ikke engang i Israel har jeg funnet en slik tro.»
10. Og da utsendingene kom tilbake til huset, fant de tjeneren frisk.
11. Kort tid etter gav Jesus seg på vei til en by som heter Nain. Disiplene og en stor folkemengde drog sammen med ham.
12. Som han nå nærmet seg byporten, ble en død båret ut for å begraves. Han var sin mors eneste sønn, og hun var enke. Sammen med henne kom et stort følge fra byen.
13. Da Herren fikk se enken, ble han fylt av medlidenhet med henne og sa: «Gråt ikke!»