11. Så rodde de båtene i land, forlot alt og fulgte ham.
12. En gang han var i en av byene, kom det en mann som var full av spedalskhet. Da han fikk se Jesus, kastet han seg ned med ansiktet mot jorden og bønnfalt ham: «Herre, om du vil, kan du gjøre meg ren.»
13. Jesus rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil,» sa han, «bli ren!» Med det samme var spedalskheten borte.
14. Jesus forbød ham å si det til noen. «Gå bare og vis deg for presten,» sa han, «og bær fram det offer som Moses har påbudt for den som lar seg rense. Det skal være et vitnesbyrd for dem.»
15. Men ryktet om ham spredte seg bare enda mer, og store flokker strømmet til for å høre ham og bli helbredet for sine sykdommer.
16. Men selv trakk han seg ofte tilbake til ensomme steder og bad der.
17. En dag han holdt på med å lære folket, var det noen fariseere og lovlærere til stede; de var kommet fra alle landsbyene i Galilea, fra Judea og Jerusalem. Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede.
18. Da kom det noen menn med en lam mann på en båre. De forsøkte å bære ham inn og legge ham ned foran Jesus.
19. Men da det var uråd å få ham inn på grunn av trengselen, gikk de opp på taket, tok til side noen takstein og firte ham ned på båren, midt foran Jesus.
20. Da Jesus så deres tro, sa han: «Venn, dine synder er deg tilgitt.»
21. Men de skriftlærde og fariseerne tenkte straks: «Hva er dette for en, som spotter Gud? Hvem andre enn Gud kan tilgi synder?»
22. Jesus visste hva de tenkte, og sa til dem: «Hva er det dere tenker?
23. Hva er lettest å si, enten: Dine synder er deg tilgitt, eller: Stå opp og gå?