33. I synagogen var det en mann som var besatt av en uren ånd. Han satte i å rope:
34. «Hva har du med oss å gjøre, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er, du Guds Hellige!»
35. Men Jesus talte strengt til ånden og sa: «Ti stille, og far ut av ham!» Den onde ånd rev mannen over ende midt iblant dem og fór ut av ham, men uten at han ble skadet.
36. Da ble de alle grepet av forferdelse, og de sa til hverandre: «Hva er dette for slags tale? Med makt og myndighet befaler han de urene ånder, og de farer ut.»
37. Og ryktet om ham spredte seg overalt i omegnen.
38. Fra synagogen gikk Jesus hjem til Simon. Her lå Simons svigermor syk med høy feber, og de bad Jesus hjelpe henne.
39. Han gikk da bort til henne og truet feberen, så den slapp henne. Straks stod hun opp og stelte for dem.
40. Ved solnedgang kom alle til ham med sine syke som hadde mange slags plager. Han la hendene på hver enkelt av dem og helbredet dem.
41. Mange ble befridd for onde ånder som skrek og ropte: «Du er Guds Sønn!» Men han bød dem strengt å tie, for de visste at han var Messias.
42. Da det ble morgen neste dag, drog han ut av byen til et ensomt sted. Folk begynte å lete etter ham, og da de kom dit hvor han var, forsøkte de å holde ham tilbake, så han ikke skulle gå fra dem.
43. Men han sa: «Også i de andre byene må jeg forkynne det glade budskap om Guds rike. Det er det jeg er utsendt for.»
44. Og han fortsatte med å forkynne i synagogene i Jødeland.