37. De ble forskrekket og redde, for de trodde de så en ånd.
38. Men han sa til dem: «Hvorfor er dere forferdet, og hvorfor lar dere tvilen stige opp i dere?
39. Se på mine hender og mine føtter; det er meg. Ta på meg og se! En ånd har da ikke kjøtt og ben, som dere ser at jeg har.»
40. Dermed viste han dem sine hender og føtter.
41. Men enda kunne de ikke tro for bare glede og undring. Da spurte han: «Har dere noe å spise?»
42. De gav ham et stykke stekt fisk,
43. og han tok det og spiste mens de så på.