28. De nærmet seg nå den landsbyen de skulle til, og han lot som han ville dra videre.
29. Men de bad ham inntrengende: «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller.» Da gikk han med inn og ble hos dem.
30. Og mens han satt til bords med dem, tok han brødet, bad takkebønnen, brøt det og gav dem.
31. Da ble øynene deres åpnet, så de kjente ham igjen; men han ble usynlig for dem.
32. Da sa de til hverandre: «Brant ikke våre hjerter i oss da han talte til oss på veien og åpnet skriftene for oss?»
33. Og de brøt opp med en gang og vendte tilbake til Jerusalem. De fant der de elleve og vennene deres samlet,
34. og disse sa: «Herren er virkelig oppstått og har vist seg for Simon.»
35. Selv fortalte de to om det som hadde hendt på veien, og hvordan de hadde kjent ham igjen da han brøt brødet.
36. Mens de talte om dette, stod Jesus midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»
37. De ble forskrekket og redde, for de trodde de så en ånd.
38. Men han sa til dem: «Hvorfor er dere forferdet, og hvorfor lar dere tvilen stige opp i dere?
39. Se på mine hender og mine føtter; det er meg. Ta på meg og se! En ånd har da ikke kjøtt og ben, som dere ser at jeg har.»
40. Dermed viste han dem sine hender og føtter.