11. Men de mente det hele var løst snakk og trodde dem ikke.
12. Peter gikk ut og løp til graven, og da han bøyde seg inn i den, så han ikke annet enn linklærne. Han gikk da tilbake dit han bodde, og undret seg over det som hadde hendt.
13. Samme dag var to disipler på vei til en landsby som heter Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem,
14. og de samtalte om alt det som var skjedd.
15. Mens de nå snakket sammen og drøftet dette, kom Jesus selv og slo følge med dem.
16. Men det var noe som hindret dem i å se, så de ikke kjente ham igjen.
17. Han sa da til dem: «Hva er det dere går og snakker så ivrig om?» De stanset og så bedrøvet opp,
18. og den ene, som hette Kleopas, svarte: «Du må være den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager.»
19. «Hva da?» spurte han. «Dette med Jesus fra Nasaret,» svarte de. «Han var en profet, mektig i ord og gjerning for Gud og hele folket.
20. Men våre overprester og rådsherrer utleverte ham og fikk ham dømt til døden og korsfestet ham.
21. Og vi som hadde håpet at det var han som skulle utfri Israel! Men nå har det allerede gått tre dager siden dette hendte.
22. Likevel har noen kvinner som hører til hos oss, gjort oss forvirret. De gikk ut til graven tidlig i morges,