52. Så sa han til overprestene og offiserene ved tempelvakten og de eldste, de som var kommet for å gripe ham: «Dere har rykket ut med sverd og stokker, som om jeg var en røver.
53. Dag etter dag var jeg sammen med dere på tempelplassen uten at dere la hånd på meg. Men dette er deres time, nå er det mørket som rår.»
54. Da grep de ham og førte ham til øversteprestens hus. Peter fulgte etter, langt bak.
55. Midt inne på gårdsplassen var det tent et bål, og Peter slo seg ned blant dem som satt omkring det.
56. En tjenestepike fikk se ham der han satt i lysskjæret, og hun stirret på ham og sa: «Han der var også med ham.»
57. Men Peter nektet og sa: «Kvinne, jeg kjenner ham ikke!»
58. Litt etter var det en annen som la merke til ham og sa: «Du er også en av dem.» «Nei, det er jeg ikke,» svarte Peter.
59. Men en times tid senere var det enda en som forsikret: «Jo visst var denne mannen også med ham! Han er jo galileer.»
60. Men Peter svarte: «Menneske, jeg skjønner ikke hva du snakker om.» I det samme, før han ennå hadde talt ut, gol hanen.
61. Da vendte Herren seg og så på Peter, og Peter husket det Herren hadde sagt til ham: «Før hanen galer i natt, skal du fornekte meg tre ganger.»
62. Og han gikk ut og gråt bittert.
63. Mennene som holdt vakt over Jesus, gjorde narr av ham og slo ham;
64. de dekket til ansiktet hans og sa: «Nå kan du være profet. Si hvem som slo deg!»
65. Også på mange andre måter hånte de ham.
66. Da det ble dag, kom folkets eldste sammen til rådsmøte med overprestene og de skriftlærde. Jesus ble ført fram for dem,
67. og de sa: «Er du Messias, så si det.» Men han svarte: «Selv om jeg sier det, vil dere ikke tro meg,
68. og om jeg spør, vil dere ikke svare.
69. Men fra nå av skal Menneskesønnen sitte ved den mektige Guds høyre hånd.»