17. Så tok han en kalk, bad takkebønnen og sa: «Ta dette og del det mellom dere.
18. For jeg sier dere: Fra nå av skal jeg aldri mer drikke av vintreets frukt før Guds rike er kommet.»
19. Så tok han et brød, takket, brøt det, gav dem og sa: «Dette er mitt legeme, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.»
20. Likeså tok han kalken etter måltidet og sa: «Denne kalk er den nye pakt i mitt blod, som utøses for dere.
21. Men se: Han som forråder meg, har hånden på bordet sammen med meg.
22. For Menneskesønnen går bort, slik det er bestemt; men ve det menneske som forråder ham!»
23. Da begynte de å trette om hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
24. Nå ble det en strid mellom dem om hvem som skulle gjelde for å være den største.
25. Da sa han til dem: «Kongene er herrer over sine folk, og de som hersker over dem, kalles velgjørere.
26. Men slik er det ikke blant dere. Den største av dere skal være som den yngste, og lederen skal være som en tjener.
27. For hvem er størst, den som sitter til bords eller den som varter opp? Er det ikke den som sitter til bords? Men jeg er som en tjener blant dere.
28. Det er dere som har holdt ut sammen med meg i mine prøvelser.
29. Og nå overdrar jeg dere riket, likesom min Far har overdratt det til meg.
30. Derfor skal dere spise og drikke ved mitt bord i mitt rike og sitte på troner og herske over Israels tolv stammer.
31. Simon, Simon! Satan har krevd å få sikte dere som hvete.