22. Si oss: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?»
23. Men han merket deres baktanker og sa til dem:
24. «Vis meg en denar! Hvem har sitt bilde og sitt navn her?» «Keiseren,» svarte de.
25. Da sa han til dem: «Så gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er.»
26. De greide ikke å felle ham på noe han sa mens folk hørte på; de bare undret seg over svaret og tidde.
27. Noen saddukeere kom til ham; det er de som nekter at det er noen oppstandelse. De la fram for ham et spørsmål.
28. «Mester,» sa de, «Moses har gitt oss denne forskrift: Om en gift mann dør og ikke har barn, skal hans bror gifte seg med enken og gi sin bror etterkommere.
29. Nå var det sju brødre. Den eldste tok seg en hustru, men døde barnløs.
30. Den nest eldste giftet seg da med henne,
31. så den tredje, og slik med alle sju; men alle døde de barnløse.
32. Til sist døde også kvinnen.
33. Når de så oppstår, hvem av dem skal da ha henne som hustru? Alle sju har jo vært gift med henne.»
34. Jesus svarte dem: «I denne verden tar de til ekte og tas til ekte.
35. Men de som blir funnet verdige til å være med i den kommende verden og oppstandelsen fra de døde, de tar ikke til ekte og tas ikke til ekte.
36. De kan jo ikke mer dø; de er lik englene, og fordi de har fått del i oppstandelsen, er de Guds barn.
37. Men at de døde står opp, det har Moses også vist i fortellingen om tornebusken, når han kaller Herren for Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud.
38. Han er ikke en Gud for døde, men for levende. De lever alle for ham.»
39. Da sa noen av de skriftlærde: «Mester, du svarte rett.»
40. Og ingen våget å stille ham flere spørsmål.