19. De skriftlærde og overprestene ville gjerne legge hånd på ham med det samme, for de skjønte at det var dem han siktet til med denne lignelsen. Men de var redde for folket.
20. De holdt ham da under oppsikt og sendte noen ut for å spionere. De skulle gi seg ut for å være fromme menn og prøve å gripe ham i å si noe galt, så de kunne få overgitt ham til myndighetene og landshøvdingen.
21. De spurte ham: «Mester, vi vet at du taler og lærer rett. Du tar ikke hensyn til person eller rang, men lærer virkelig hva som er Guds vei.
22. Si oss: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?»
23. Men han merket deres baktanker og sa til dem:
24. «Vis meg en denar! Hvem har sitt bilde og sitt navn her?» «Keiseren,» svarte de.
25. Da sa han til dem: «Så gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er.»