16. Han skal komme og gjøre ende på dem og overlate vingården til andre.» Da sa de som hadde hørt på: «Det må ikke skje!»
17. Men han så på dem og sa: «Hva betyr da dette som står skrevet:Den steinen ¬bygningsmennene vraket,er blitt hjørnestein.
18. Den som faller mot denne steinen, skal skade seg. Men den som steinen faller på, skal bli knust.»
19. De skriftlærde og overprestene ville gjerne legge hånd på ham med det samme, for de skjønte at det var dem han siktet til med denne lignelsen. Men de var redde for folket.
20. De holdt ham da under oppsikt og sendte noen ut for å spionere. De skulle gi seg ut for å være fromme menn og prøve å gripe ham i å si noe galt, så de kunne få overgitt ham til myndighetene og landshøvdingen.
21. De spurte ham: «Mester, vi vet at du taler og lærer rett. Du tar ikke hensyn til person eller rang, men lærer virkelig hva som er Guds vei.
22. Si oss: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?»
23. Men han merket deres baktanker og sa til dem:
24. «Vis meg en denar! Hvem har sitt bilde og sitt navn her?» «Keiseren,» svarte de.
25. Da sa han til dem: «Så gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er.»
26. De greide ikke å felle ham på noe han sa mens folk hørte på; de bare undret seg over svaret og tidde.
27. Noen saddukeere kom til ham; det er de som nekter at det er noen oppstandelse. De la fram for ham et spørsmål.
28. «Mester,» sa de, «Moses har gitt oss denne forskrift: Om en gift mann dør og ikke har barn, skal hans bror gifte seg med enken og gi sin bror etterkommere.
29. Nå var det sju brødre. Den eldste tok seg en hustru, men døde barnløs.
30. Den nest eldste giftet seg da med henne,