28. tok Simeon barnet i sine armer, priste Gud og sa:
29. Herre, nå lar du din tjener ¬fare herfra i fred,slik som du har sagt.
30. Med egne øyne har jeg sett ¬din frelse,
31. som du har beredt ¬i alle folks påsyn,
32. et lys som blir til åpenbaring ¬for hedningeneog til ære for ditt folk Israel.
33. Hans far og mor undret seg over det som ble sagt om ham.
34. Og Simeon velsignet dem og sa til hans mor Maria: «Se, han er satt til fall og oppreisning for mange i Israel, og til et tegn som blir motsagt.
35. Slik skal mange hjerters tanker komme for dagen. Men også gjennom din sjel skal det gå et sverd.»
36. Det var en kvinne der som var profet, Anna, Fanuels datter, av Asjers stamme. Hun var høyt oppe i årene. Som ung hadde hun vært gift i sju år
37. og hadde siden levd som enke, til hun nå var åttifire år. Hun forlot aldri templet, men tjente Gud i faste og bønn natt og dag.
38. Nå kom også hun fram og lovpriste Gud; og hun talte om barnet til alle som ventet på frelse for Jerusalem.
39. Da de hadde gjort alt det som var bestemt i Herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til hjembyen Nasaret.
40. Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.
41. Hvert år pleide Jesu foreldre å dra til Jerusalem for å feire påske.
42. Da han var blitt tolv år, drog de som vanlig opp til høytiden.
43. Men da høytidsdagene var over og de skulle hjem, ble gutten Jesus igjen i Jerusalem, uten at foreldrene visste om det.
44. De trodde han var med i reisefølget, så det gikk en hel dag før de begynte å spørre etter ham blant slektninger og venner.