37. Da han nærmet seg skråningen ned fra Oljeberget, begynte hele disippelflokken i sin glede å prise Gud høylytt for alle de mektige gjerninger de hadde sett. De ropte:
38. «Velsignet i Herrens navnvære kongen, ¬han som kommer!Fred i himmelenog ære i det høyeste!»
39. Noen fariseere som var med i folkemengden, sa til ham: «Mester, tal dine disipler til rette!»
40. Men han svarte: «Jeg sier dere: Dersom de tier, skal steinene rope.»
41. Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den
42. og sa: «Om også du på denne dagen hadde forstått hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for dine øyne.
43. Det skal komme dager da dine fiender kaster en voll opp omkring deg, omringer deg og trenger inn på deg fra alle kanter
44. og slår deg og dine innbyggere til jorden. Det skal ikke bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke forstod at tiden var kommet da Herren gjestet deg.»
45. Så gikk Jesus inn på tempelplassen og gav seg til å jage ut dem som drev handel der.
46. Han sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere har gjort det til en røverhule.»
47. Siden var han i templet hver dag og lærte folket. Overprestene og de skriftlærde og folkets ledende menn ville gjerne få ryddet ham av veien.
48. Men de fant ikke noen måte å gjøre det på, for mye folk holdt seg nær ham og hørte på ham.