27. Men mine fiender som ikke ville ha meg til konge, skal dere føre hit og hogge ned for mine øyne.»
28. Da han hadde sagt dette, drog han videre på sin vei opp mot Jerusalem.
29. Og som han nærmet seg Betfage og Betania, ved den høyden som heter Oljeberget, sendte han to av disiplene av sted
30. og sa: «Gå inn i landsbyen som ligger foran dere! Når dere kommer inn i den, skal dere finne en eselfole som står bundet, og som aldri noe menneske har sittet på. Løs den og før den hit!
31. Og om noen spør dere: Hvorfor løser dere den? da skal dere svare: Herren har bruk for den.»
32. De to gikk av sted, og de fant det slik som han hadde sagt.
33. Da de løste folen, spurte de som eide den: «Hvorfor løser dere folen?»
34. «Herren har bruk for den,» svarte de.
35. Så leide de folen til Jesus, la kappene sine på den og lot ham sette seg opp.
36. Og der han red fram, bredte folk kappene sine ut på veien.
37. Da han nærmet seg skråningen ned fra Oljeberget, begynte hele disippelflokken i sin glede å prise Gud høylytt for alle de mektige gjerninger de hadde sett. De ropte:
38. «Velsignet i Herrens navnvære kongen, ¬han som kommer!Fred i himmelenog ære i det høyeste!»
39. Noen fariseere som var med i folkemengden, sa til ham: «Mester, tal dine disipler til rette!»
40. Men han svarte: «Jeg sier dere: Dersom de tier, skal steinene rope.»
41. Da han kom nærmere og så byen, gråt han over den
42. og sa: «Om også du på denne dagen hadde forstått hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for dine øyne.
43. Det skal komme dager da dine fiender kaster en voll opp omkring deg, omringer deg og trenger inn på deg fra alle kanter
44. og slår deg og dine innbyggere til jorden. Det skal ikke bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke forstod at tiden var kommet da Herren gjestet deg.»
45. Så gikk Jesus inn på tempelplassen og gav seg til å jage ut dem som drev handel der.
46. Han sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere har gjort det til en røverhule.»