19. Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og glede dag etter dag.
20. Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som hette Lasarus, full av verkende sår.
21. Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Og hundene kom og slikket sårene hans.
22. Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet.
23. Da han slo øynene opp i dødsriket, hvor han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus ved hans side.
24. Han ropte: «Far Abraham, forbarm deg over meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.»
25. Abraham svarte: «Husk, mitt barn, at du fikk dine goder mens du levde, og da fikk Lasarus det som var vondt. Nå trøstes han her, mens du er i pine.
26. Og dessuten er det en dyp kløft mellom oss og dere, slik at ingen kan komme herfra og over til dere, om de så ville, og ingen fra dere over til oss.»
27. Da sa den rike: «Så ber jeg deg, far, at du sender ham
28. til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinens sted.»
29. Men Abraham sa: «De har Moses og profetene; de får høre på dem.»
30. Han svarte: «Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.»
31. Abraham sa: «Hører de ikke på Moses og profetene, så lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.»