18. Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg.
19. Jeg fortjener ikke lenger å være din sønn. Men la meg få være som en av leiekarene dine.»
20. Dermed brøt han opp og drog hjemover til sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han syntes inderlig synd på ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
21. Sønnen sa: «Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være din sønn.»