17. Da kom han til seg selv og sa: «Alle arbeidsfolkene hjemme hos min far har mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel!
18. Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg.
19. Jeg fortjener ikke lenger å være din sønn. Men la meg få være som en av leiekarene dine.»
20. Dermed brøt han opp og drog hjemover til sin far. Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han syntes inderlig synd på ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
21. Sønnen sa: «Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være din sønn.»
22. Men faren sa til tjenerne: «Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene.
23. Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og glede oss.
24. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.» Og så begynte festen og gleden.