59. På den åttende dag kom de for å omskjære gutten. De ville kalle ham Sakarja etter faren,
60. men moren sa: «Nei, han skal hete Johannes.»
61. «Men det er jo ingen i din slekt som har det navnet,» svarte de.
62. Da gav de tegn til faren for å få vite hva han ville at barnet skulle hete.
63. Han bad om en tavle og skrev: «Hans navn er Johannes.» Da ble alle forundret,
64. men i det samme fikk Sakarja talens bruk tilbake, og han begynte å prise Gud.
65. Alle som bodde der omkring, ble grepet av ærefrykt, og ryktet om dette som hadde hendt, spredte seg over fjellbygdene i Judea.
66. Alle som hørte det, grunnet på det og spurte: «Hva skal vel dette barnet bli til?» Og Herrens hånd ledet ham.
67. Hans far Sakarja ble fylt av Den Hellige Ånd og talte profetiske ord:
68. Lovet være Herren, ¬Israels Gud,for han har sett til sitt folk ¬og forløst det.
69. Han har oppreist ¬et frelsens horn for ossi sin tjener Davids ætt,
70. slik han lovte det ¬for lenge siden,da han talte gjennom ¬sine hellige profeter
71. om å frelse oss fra våre fienderog fra alle dem som hater oss.
72. Han vil vise miskunn ¬mot våre fedreog komme i hu sin hellige pakt
73. og løftet han gav ¬vår far Abraham med ed,
74. så vi frelst fra fiendehånd ¬og uten fryktkan få tjene ham ¬
75. for hans åsyni fromhet og rettferd ¬alle våre dager.
76. Og du, barn, skal ¬kalles Den Høyestes profet,for du skal gå fram ¬foran Herrenog rydde vei for ham
77. og lære hans folk ¬å kjenne frelsen,at deres synder blir tilgitt,
78. for vår Gud er rik på miskunn.Slik skal lyset fra det høyegjeste oss som en soloppgang
79. og skinne for dem som bori mørke og dødens skygge,og lede våre skritt inn ¬på fredens vei.