3. Nå har jeg gått nøye gjennom alt fra begynnelsen av og har besluttet at jeg vil skrive det ned for deg i sammenheng, ærede Teofilus,
4. for at du skal forstå hvor pålitelig det er, det du er blitt undervist i.
5. På den tid da Herodes var konge i Jødeland, var det en prest der som hette Sakarja; han hørte til den gruppe av prester som hadde navn etter Abia. Hans hustru hette Elisabet og var også av Arons ætt.
6. De var begge gudfryktige mennesker, som levde etter alle Herrens bud og forskrifter, og ingen hadde noe å utsette på dem.
7. De var barnløse, for Elisabet kunne ikke få barn; og begge var nå oppe i årene.
8. Så var det en dag Sakarja gjorde tjeneste som prest for Gud, for turen var kommet til hans gruppe.
9. Det ble som vanlig kastet lodd blant prestene, og det falt på Sakarja å gå inn i Herrens tempel og brenne røkelse på alteret.
10. Hele folkemengden stod utenfor og bad mens ofringen fant sted.
11. Da viste en Herrens engel seg for ham, på høyre side av røkelsesalteret.
12. Sakarja ble forferdet ved synet, og frykt kom over ham.
13. Men engelen sa til ham: «Frykt ikke, Sakarja! Gud har hørt din bønn. Din hustru Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.
14. Han skal bli til glede og fryd for deg, og mange skal glede seg over at han er født.