23. Derfor sa foreldrene hans: «Han er gammel nok, spør ham selv.»
24. For annen gang kalte de til seg ham som hadde vært blind, og sa til ham: «Gi Gud ære og tilstå! Vi vet at denne mannen er en synder.»
25. Han svarte: «Om han er en synder, det vet jeg ikke. Men én ting vet jeg: Jeg var blind, og nå ser jeg.»
26. «Hva gjorde han med deg, hvordan åpnet han øynene dine?» spurte de.
27. «Jeg har jo allerede sagt det, og dere ville ikke høre på meg,» sa han. «Hvorfor vil dere høre det nå igjen? Vil kanskje dere også bli hans disipler?»
28. De skjelte ham ut og sa: «Du er hans disippel, vi er disipler av Moses.
29. Vi vet at Gud har talt til Moses, men vi vet ikke hvor denne mannen er fra.»
30. Han sa: «Det er da merkelig at dere ikke vet hvor han er fra, enda han har åpnet øynene mine.
31. Vi vet at Gud ikke hører på syndere, men bare på den som er gudfryktig og gjør hans vilje.
32. Så lenge verden har bestått, er det uhørt at noen har åpnet øynene på en blindfødt.
33. Var ikke denne mannen fra Gud, kunne han ingenting gjøre.»
34. «Du er født som en synder tvers igjennom, og du vil belære oss?» sa de. Så kastet de ham ut.
35. Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut, og da han traff ham, spurte han: «Tror du på Menneskesønnen?»
36. Mannen svarte: «Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?»
37. Jesus svarte: «Du har sett ham, det er han som snakker med deg.»
38. «Jeg tror, Herre,» sa mannen og kastet seg ned for ham.
39. Da sa Jesus: «Til dom er jeg kommet til denne verden, så de som ikke ser, skal bli seende, og de som ser, skal bli blinde.»
40. Noen av fariseerne som stod der, hørte dette og sa til ham: «Vi er kanskje også blinde?»
41. Jesus svarte: «Var dere blinde, hadde dere ingen skyld. Men nå sier dere at dere er seende, derfor er og blir dere skyldige.»